Den samfunnsengasjerte redaktør Kjell Steinsvik i Romsdals Budstikke lanserte i 1946 Hustadplanene. Hustadplanene var en storstilt plan om å gjøre myrene om til dyrkbare områder for å bedre livsgrunnlaget for bøndene i regionen etter krigen. 

Kjell Steinsvik

Gjennom drenering og kalking skulle så mye som 160 000 dekar i Møre og Romsdal dyrkes. Hustad Bruk AS ble stiftet som et folkeaksjeselskap. Hustad Bruk oppretter datterselskapene Hustad Jord AS og Hustad Kalk og Marmor AS. Datterselskapet Hustad Jord skulle dyrke myra og skape grunnlag for 400 selveide bruk á 400 dekar. Hustad Kalk og Marmor AS skulle produsere jordbrukskalk til nydyrkinga.

Målet var at 4 og 4 selveiere skulle samdrifte 1 600 dekar med felles maskinstasjon, felles fjøs og løsdrift, - og derved kunne drive store og rasjonelle landbruksenheter. 

Hustadplanene var revolusjonerende og fikk mye kritikk. Etter hvert forsvant tilskudd til dyrkinga som skulle være grunnlaget for den nye bærekraftige samdriftsmodellen som Hustadplanene forutsatte.

Etter at det statlige dyrkningstilskuddet ble tatt bort, stoppet myrdyrkinga opp og Hustad Kalk og Marmor gikk mot konkurs. For å hindre konkurs og redde arbeidsplassene sluttet Kjell Steinsvik i 1955 som redaktør i Romsdals Budstikke, belånte huset og overtok Hustad Kalk og Marmor. 

Det ble vanskelige år, og da Kjell Steinsvik (56) ble alvorlig syk i 1959, gikk sønnen Sturla Steinsvik (17) inn i driften.